Da programmering ble som å strikke
Oppsummering: Et vitnesbyrd fra 28. februar 2026 om hvordan programmering har blitt som å strikke. Om mormors strikkemaskin, om å skrive 50 000 linjer kode på tre dager, og om hva utvikleryrket egentlig er nå.
Mormors strikkemaskin
Mormor var kjempegod til å strikke og brodere. Jeg husker at mormor hadde en strikkemaskin. Den var sånn at man bare dro frem og tilbake for å strikke et mønster. Man programmerte mønstret på i forkant, og så kunne man bare dra frem og tilbake som en slags vev, hvis man vet hva veving er. Det var kanskje veving man egentlig gjorde, om jeg tenker meg litt om...
Jeg føler at det samme er det som skjer med programmering nå. Det er noen som driver og strikker eller programmerer for hånd. De bryr seg om at maskene eller funksjonene skal være navngitt godt. De skal ha akkurat Marius-mønster, altså det skal følge et rammeverk.
Og så er det noen som bruker en strikkemaskin, hvor man kan programmere inn et mønster. For eksempel kan man strikke en sokk med kjempetynne masker, eller veldig tynn tråd, som er veldig vanskelig å strikke med. Tro meg, jeg har prøvd, husker jeg. Med en slik maskin kan man f.eks få sokker med logoen til bedriften man jobber i!
Og så har du de som strikker for hånd. De bryr seg om hvordan maskene skal følge et mønster, og de kan sikkert gjøre noe veldig unikt. Og mormor sin strikkemaskin, den kunne sikkert ikke gjøre alt i begynnelsen som det man kunne gjøre for hånd. Hvis mormor hadde hatt en 3D-printer, så kunne hun forbedret den strikkemaskinen. Hun måtte sikkert kjøpe en ny strikkemaskin, hvis hun skulle ha hva enn man gjør med de strikkemaskene. Om man tar to vranger og en rett, eller hva det enn er.
Strikking og utvikling
Det samme skjer jo nå med utvikling. Folk skriver kode for hånd, har det kjempegøy på jobb. Det er jo interessen, det er som å sitte og strikke. Som "alle" de som tar med seg strikketøyet på bussen eller flyplassene. Det er jo hobbyen. De sitter og strikker og lager masse fint. De kan til og med gi det bort i gave. Min gode venninne Anja har strikket en veldig fin genser til meg. De kan til og med gå i arv, og strikke og ull er jo kjempebra for miljøet. Ja, mye positivt med strikking :)
Utvikling... Ja, man kan skrive effektiv kode. Kode som kan gjenbrukes av andre mennesker. Som ser bra ut. Har tabs i stedet for spaces. Eller er det omvendt?
Det er mye som kommer til å endre seg nå. Jeg begynte i en ny jobb for en måneds tid siden. De første tre dagene skrev jeg rundt 50 000 linjer kode. Eller jeg og jeg. Jeg brukte en strikkemaskin til å sette opp infrastruktur. Lage tjenester vi trengte for å få denne raketten til å treffe stjernene, eller i hvert fall treffe månen.
Det føles litt surrealistisk at vi driver og tviholder på dette faget til tider. Når mange av oss bare har lyst til å lage kjempegøye tjenester. Det er mange nyheter om dagen som gjør at vi burde ta litt innover oss hva som faktisk skjer nå.. Jeg tror det er noen som sitter der og vet mer enn oss. Hva ser de over dammen på disse store selskapene som kalles tech-giganter? Jeg er ganske sikker på at de har sett noe som gjør at for eksempel Blocks, gamle Twitter-lederen Jack Dorsey, at han liksom halverer ansatte og aksjeprisen går opp 20-30%. De som kjøper aksjer da, de sitter nok inne med noe intell som gjør at det regnestykket de ser, de ser value i det.
Å jobbe som utvikler i 2026
Hvordan er det å jobbe i en ny bedrift i 2026? Jo, jeg lager alle tjenestene selv. Jeg har hørt rykter om at salgsfolk kjøper noe som heter Pipedrive. Jeg lager akkurat den funksjonaliteten jeg trenger for å følge opp leads. Trenger jeg mer funksjonalitet så beskriver jeg det og får det.
Denne teksten her.. Jeg går ut på verandaen min, det snør litt dessverre i Grimstad. Jeg leser inn i en slags voice memo-app på iPhone, har jo selvsagt laget meg en tjeneste som kan transkribere det jeg sier (både for web, mac og iOS når jeg først var i gang..), og fikser litt sånne ting jeg sier som kanskje ikke nødvendigvis var det jeg mente, at den skjønner innholdet når jeg retter på meg selv. (Men når jeg nå leser over teksten, så er ikke den så god som jeg vil, så må nok jobbe litt mer på den :) )
Her forleden da, så lagde jeg et skript som skulle automatisere mye av koding. Jeg brukte Bash for å skrive det. Eller jeg brukte ikke, men jeg satt nå der med Claude Code. Og så liker jeg veldig godt OpenCode, så da spurte jeg Claude Code om vi skulle ta inspirasjon fra OpenCode, og her er kildekoden. Den hentet jeg ned på maskinen slik at den kunne få full tilgang til kildekoden. Hvis vi skulle ta inspirasjon fra OpenCode og lage et CLI, ja ikke bare et CLI, men noe litt større som kan hjelpe med å realisere ideer jeg har, som også skal kunne skalere ut, kan støtte utvidelser og sånn. Hvordan ville OpenCode-folk ha gjort det?
Den så på Bash-skriptet mitt, så på Open Code-koden, og foreslo masse Go-kode. Det så veldig bra ut, så det brukte jeg en time på å sette opp. Eller jeg brukte ikke en time, jeg satt og drakk kaffe og snakket med Øystein. Kom tilbake, og der var denne CLI-en satt opp. Og den var jo mye bedre enn Bash-skriptet som jeg, eller Claude Code, hadde skrevet. Og den hadde til og med støtte for streaming av respons man fikk fra forskjellige AI-modeller. Testet jo selvsagt Kimi K2.5 og litt andre OpenRouter-modeller.
Hva heter yrket mitt nå?
Jeg tror dette har vært noen morsomme tider for meg å være utvikler. Hva det nye yrket mitt heter, det lurer jeg veldig fælt på. Men det letteste er å bare kalle det utvikler en periode til, for jeg føler jo at jeg gjør mye av det samme. Det er bare at jeg står ikke der og diskuterer om vi skal bruke tabs eller spaces, om vi skal ha Pascal Case eller Camel Case eller Snake Case. Jeg diskuterer løsninger.
Ja, og dette var det jeg egentlig ville med denne teksten. Det er en slags, et vitnesbyrd, er det ikke det man kaller det? Hvordan det var da programmering ble som å strikke. Og dette er jo noe jeg har stjålet, denne strikkeanalogien. Jeg er jo ikke så god på analogier. Dette er jo noe jeg har stjålet fra han OpenClaw-starteren. Han som da var den første unicorn one-man-person, altså: han ble kjøpt av OpenAI. I hvert fall er ryktet på gata at han fikk ganske mye penger for å joine Sam og gjengen.
Jeg av alle forstår veldig godt at antall linjer kode ikke betyr produktivitet, eller kvalitet. Men jeg måtte spørre Claude Code om hvordan det hadde gått med kodingen min denne måneden, og den påpekte "Feb 26 was the biggest net addition day at +48.000 lines.". AI-koding er en skill, som alle bør forstå seg litt på i 2026 seg, og det er en skill som kommer til å bli viktigere og viktigere. Noen kommer til å ligge noen hestehoder foran andre en periode nå, håper det bare blir en liten periode, for ellers tror jeg det kan bli vanskelig å ta igjen.
Ja, og ellers er jo verden helt snodig for tiden. Men ja, dette var et lite vitnesbyrd av hvordan Øyvind ser på koding 28. februar 2026.